Hemsedal 17-19 august
















søndag 9. juni 2013


Nordsjørittet 2013


Takk og pris at det ikke gikk verre.
Du er snart tilbake nybarbert og velduftende!
Klubbens uheldigste må være Geir. Han hang med gruppa som kom inn på 3.05, men ikke lenger enn til undergangen på Varhaug. Der møtte han veggen i en kulvert, bokstavelig talt. Og endte opp på sykehus med hjernerystelse og sterkt forslått. Snakk om å gå Pål i næringen... Huffameg. Ulykker er det vi frykter mest, og det er så fryktelig, fryktelig leit når de inntreffer. Jeg snakker for hele klubben når jeg av hele mit hjerte ønsker god bedring til både Geir og de andre uheldige Nordsjøritt-syklistene!

Så kan vi stille spørsmål om hvorfor vi gidder dette. Trener og trener. Går rundt med nervøse mager kvelden før dagen. Pakker for alle eventualiteter. Vasker sykkel. Smører sykkel. Står opp før fuglene har fese. Kjører langt for å komme fram. Blir mer og nervøs i timene før start. Så nervøs at det dirrer i hendene. Tause. Konsentrerte. Alvorlige. Tenker på alt som står på spill. På hederen som venter dersom vi slår naboen, på nederlaget dersom svoger Jens slår oss i år og. Sitter med nesen i resultatlisten når vi kommer hjem.

Noen prøver å safe med "I år sykler jeg bare for å fullføre og nyte turen." Yeah right... Jeg kan garantere at det ikke er en kjeft av de som svinger ut av Gruset som bare gjør dette for løye. Har man fått startnummer så har man trykket på knappen.


Det vi frykter aller mest er ulykker. Likevel sykler vi. Måler krefter. Kanskje det er urkraften som slår ut i full blomst. Er sykkelritt den moderne formen for våre viking-forfedres krigsleker med sverd og løping på årene? Deep down liker vi å måle oss med hverandre, vite hvem som er sjefen. Det er ikke bare hester som har rangordning. Så lenge vi klarer å holde oss på hjul mener jeg faktisk denne formen for konkurranse er sunt. Det mener Jonas Gahr Støhre og. Han heiet på oss før start, og han er helseminister så han har skjønt det.


Og så har man dem som aldri får nok. Som Døhlen. Han syklet like godt fra Vaulen til Egersund som oppvarming, og fullførte tur/retur på rundt syv timer! Kudos. Smykket ligger godt an før sin sjette Trondheim - Oslo. Setter en krone på deg der, Arild.

Mest imponert er jeg over Egil og Ellen som kjempet mot vinden i 7 timer. O skrekk o gru, dere må ha vært møkkleie mot slutten. At dere fullførte med stil står det respekt av! Det smelter mitt morshjerte at  far og datter kjører i lag <3.

Egil og Ellen. Far og datter. Heldige Egil som har ei så tøff datter!
Som hippieklubb har vi både betalende og løst tilknyttede medlemmer. Jeg har derfor tillatt meg å ta med både den ene og den andre på resultatlisten. Kirsten fordi hun var så grei med Fladepedal sist helg, Espen fordi han er så ivrig på spinningen og lørdagstreningen, Ståle fordi vi savner ham og den gode ryggen hans, Ellen fordi hun er datter av en ekte Fladepedaler og dermed inne i varmen.

Selv om jeg personlig led det sviende nederlaget å bli parkert til de grader av både sjefen og kollega Lars Terje og ikke minst bli slått med 40 sekund av svoger Jens er jeg kjempefornøyd. Kom hjem fra India sist helg, med en ubuden gjest i magen. En sånn som skaper krøll og kvalme og sier at jeg egentlig burde tatt det piano og ikke bevege meg langt fra et baderom. Men der det er liv er det håp. Jeg syklet med kramper i magen og kjempet tidvis med tårene, men så mumlet jeg "det blir ikke verre, det blir ikke verre" og det hjalp. Det ante meg at jeg at jeg risikerte å kaste opp, så for sikkerhets skyld spiste jeg bare bananer. Det var sjakktrekk, for spy måtte jeg to ganger, og da er det veldig greit å bare ha spist nettopp bananer. For de smaker det samme når de kommer opp som når de går ned.

I boligfeltet på Tjøtta ljomet det "DEN RAUÅ DER SÅ VELDIGT KJENT UD!" Prince charming Morten Klepp suste glisende forbi på sin 29r. Så hadde han i tillegg frekkhetens nådegave til å brøle like høyt "STARTET DU I PULJE FEM, MARIT?" så ALLE hørte det. Heldigvis hadde jeg trukket pusten og hadde åndsnærværelse til å redde stumpene ved å replisere like høyt "NEI! JEG STARTET I PULJE 13!" Til stor forlystelse for tilskuerne. Hallo. Ka tar an meg for?!? Morten, dette blir strafferunde.

Så var det resultatene da. Må vel ta med dem og, selv om de egentlig bare er tall. De viktigste resultatene er følelsen etterpå.

And the winners are...

  • Geir Tellefsen: lå an til 3:05, men endte som kjøttkake
  • Jan Owe Jakobsen: 3:41:18 (yess, Jannien reddet familiens ære!!!)
  • Sverre Hostad 3:45:13 (spinningeleven med størst fremgang)
  • Karsten Haga: 3:51:48
  • Morten Klepp: 3:53:30
  • Arild Sigve Døhlen: 3:58:14 (etter først å ha varmet opp med å sykle fra Vaulen til Egersund!)
  • Tron Bjelland Helgesen: 4:00:41
  • Ståle Størkersen: 4:18:47
  • Kirsten Lootz: 4:24:46
  • Marit Helen Jakobsen: 4:31:50
  • Elisabeth Svane: 5:00:45
  • Ellen Bergjord: 7:01:17
  • Egil Bergjord: 7:01:18
  • Espen Krogh: progamhelt? men jysla god til å sykle uansett!
  • Morten Flørenæss: programhelt? Kanskje ikke nok treningsgrunnlag?
Hilsen Marit


søndag 2. juni 2013

Le Tour te Tron 1. - 2. juni 2013

Le Tour te Tron. 1. - 2. juni 2013. 

Start fra Mixen fra Gausel, sprekk i feltet allerede etter første rundkjøring. Dette tegnet til å bli nok en tur i sann Fladepedal-ånd. 12 grader og yr. Yihaa! Vi plukket med oss Geir i Sandnes, og av-gårde-kåre videre inn mot Lauvik. Pål var på hjul igjen etter smellen 7. mai. Intet mindre enn imponerende. Litt prøvende de første milene, men i bakkene opp fra Oanes var han i hakket igjen. Det var ikke Morten. Han sniglet seg gjennom siste tunnelen, og skyldte på glidelåsen.

Venter på den utrydningstruede ferja Lauvik - Oanes.
Yngvar, Harald, Sonja, Pål, Eirik, Marit, Tron og Morten. 
Vel gjennom tåkelaget suste vi nedover retning Jørpeland city. Etter Krossnesviga brølte Tron "høyre" til fordel for de av oss som lå bak. Vi rakk å gire ned. Nydelig oppover mot Heia. Morten hadde sett på kartet og mente det var en snarvei. Det mente han ikke da han omsider rakk opp til toppen. Trenger jo ikke ha vært med i VM i orientering for å skjønne at svingete vei over mange striper på kartet betyr oppoverbakke! Men det er helt sikkert snarvei med bil. Utsikten er sannsynligvis formidabel der oppe, men inne i skyene så vi bare grønne åkre innhyllet i hvit tåke. Trolsk. Etter en liten bomtur suste vi nedover mot RV13 hvor vi kom ut i sør-enden av Bjørheimsvatnet. Skanarittet etter hukommelsen, i følge Tron.


Kongen er tilbake!
Etter å ha toget gjennom Bjørheimsbygd tråkket vi opp mot Heståsen, retning Vostervatnet. På toppen var boysa nesten dehydrert, så Sonja-den-snille nappet med seg favnen full med flasker, banket på døra hos en bonde og fikset vann for gamlingene. Gutta syntes det var litt for skummelt i tåkelandet. De har sett for mye på TV.

Bakkene opp til toppen sugde skikkelig, og Morten sakket sakte men sikkert akterut. Ingen problem. Han hadde jo Geir. Unge lovende Tellefsen suste nedover til kameraten, og skudde ham til toppen. Det ble starten på skue-Morten-opp-alle-bakkene-helt-fram. Intet mindre enn imponerende. Selv dannet jeg ant-sist-troppen, og det var litt kjipt å bli frasyklet av Geir skuende på Morten om og om igjen.

Til neste år har Morten kanskje tenkt å trene litt hyppigere intervaller enn en tur i året. Vi gleder oss :-)


Sonja og Smartingen
Endelig oppe på heia! Morten og Pål. 
Fine bakker fra Fiskå, Vervik, Kjølevik, Nordmarka til Tau. Harald imponerte med å vinne første bakke opp fra Fiskå, og så gikk det slag-i-slag med bakkeseiere for hele gjenen.

Pitstoppet på Statoil-stasjonen på Tau ble dagens høydepunkt for betjeningen. Jeg prøvde å unnskylde disse brautete og bråkende syklistene, men han i kassen bare gliste og strålte over å få litt liv i butikken.

Morten og redningsmann Geir
Siste etappe ble en susare gjennom Jørpeland og da vi tok av mot Botne smilte Tron et skjevt "Bare et lide stykke, så e me framme". Det han holdt for seg selv var hvor mange høydemetre vi hadde igjen. Skikkelig workout for Geir. Han skudde og han skudde. I en av bakkene fikk han fri, for da fikk Morten krampe og måtte spasere til topps. Godt jobbet begge to!
Jack Sparrow og prinsessen fra India
Og så åbenbarte vidunderet seg. Drømmeslottet i Bergsvika. Finere hytte har jeg aldri sett før. Fantastisk! Selv fikk jeg jomfruburet med eget bad. Konge. Dronning. Helt i sjøkanten og tipp-topp-moderne. Eneste Eirik hadde å klage på var sauene. Utrolig deilig å få seg en dusj og en kald øl etter en tøff tur. Vi tikket inn 118 km. Ingen målte høydemetre, men det var kanskje like greit.

Etter grilling, spising, erting, fjolling og både de dype og grunne samtaler ble det krokket. Meget kreativ krokket, sådan, for reglene ble stort sett til underveis. Det mente jaffal Geir Æddekkesnartmintur Sørlandsbanen Tellefsen. Det mente ikke kveldens store seierherre. Yngvar Skoland var den smarteste. Igjen .

Team Krokket
Harald og Tron kul´an
Kjempekos å sitte ute rundt leirbål-pannen. Vel måtte alle klærne til vask etterpå, men det var verdt det. Vi holdt ut til over midnatt, men da kjente jeg det var godt å komme i lallen. Min kropp var ennå på India-tid.

Yr og vind neste morgen, og deilig frokost med egg-og-bacon-ala-Yngvar. God dagen-derpå-mat. Etter en kjapp rydd-og-fix bar det heimover. Bakke opp og bakke ned. Den tøffe kjerne syklet til Oanes, mens Morten, Sonja og Pål tok bilen.

Klar for hjemtur
Harald pinglet ut på Lauvik og ventet på å bli plukket opp av fruen. Den aller, aller hardeste kjernen la returen om Ims å di. Altså Sørlandsbanen (Geir), Smartingen (Yngvar), Sjørøveren (Eirik), Luringen  (Tron) og undertegnede. Gutta er så greie atte. De ventet og pakket meg inn i midten. Og snudde for å følge meg opp bakkene. God karma, gutter. Takk.
Sonja, Yngvar, Morten, Eirik og Kongen Sjøl. 
Mr Hyttesjef, velfortjent hvil. 



Årsmøtet fikk vi også unnagjort på turen, og Yngvar har lovet referat. Det har Pål sagt. Vi skal fortsatt være en halvseriøs jalla-hippiklubb som er er medlem i sykkelforbundet, med hovedformål å ha det kjekt på sykkel og på tur, og sosiale spinningkvelder i vinterhalvåret. 

Medlem nr. 1 (Harald) innrømmet at han hadde gjort en tabbe da han ved etableringen av klubben laget en ren gutteklubb. Det tegner bra for framtiden. Kanskje en gang i fremtiden får gutta med seg kånene sine og? Jaffal på spinningen, kanskje?

To all of you from all of me: Tusen takk for nok en kjempetur. Jeg synes vi er knallgode hele gjengen, og gleder meg til neste! Og tusen takk til Kirsten for den supergode sjokoladekaken!

Hilsen Marit Månestråle

Sånn vadde atte æ skudd´an
Og så ble de venner igjen. 


onsdag 29. mai 2013

Tour te heljå

Da er det litt oppdatering ift logistikk og påmelding:

Hva er vitsen med å dra så himla tidlig?
Oppmøte for å dra fra Mixen, Gausel lørdag 1. juni kl. 10.

Påmeldte:
1. Eirik (selvfølgelig)
2. Pål
3. Morten R.
4. Geir
5. Sonja
6. Yngvar
7. Tron
8. Marit (nesten sikkert :-))
 
Jeg kjøper inn grillmat for lørdag og frokost/søndag+ kvess.

Dere må selv ta med skift, sovepose e.l. , drikke.

Kirsten kjører bil inn med  sekker/bagger/mat på lørdag og setter bilen igjen på hytta, slik at vi har en bil til bagasjen og eventuelt et par slitne syklister til returen.

T



tirsdag 21. mai 2013

Ikke Vormestrand, men Forsand 1. til 2. juni

Litt skjær i sjøen i forhold til årets Vormestrandtur har presentert oss muligheten til å redusere ferjeutgiftene og bytte Hjelmeland med Jørpeland.

Årets kombinerte årsmøte og "Tour de Høgsfjord" vil stort sett inneholde mange kjente elementer.

Satser på å unngå følgebil, men det forutsetter at innkjøring av mat, drikke og bagasje foretas på fredagen.

Starten går kl. 09 ved fantomTexacostasjonen på Lura. (Jeg for min del starter ved fantomTexacoen på Madla).
Sykler en halv klassisk Hølerute via Ims, og videre til Lauvvik. 27 km
Tar en utrydningstrua ferje fra Lauvvik til Oanes.
Sykler mot Jørpeland langs RV13 (16 km)
Tar så Skanarittets trase etter hukommelsen (49 km)
Fra Jørpeland ruller vi mot Botne og videre på Kvalvågveien (FV495) mot Bergsvik (E i kartet) (16 km).

Totalt blir dette ca 108 km, men med muligheter for "optimalisering" for mye vær.

 
  
Det hadde vært greit å få en oversikt over antall syklister i løpet av uka slik at jeg eventuelt får kjørt inn ekstra madrasser. 










    
Tron