Le Tour te Tron 1. - 2. juni 2013

Le Tour te Tron. 1. - 2. juni 2013. 

Start fra Mixen fra Gausel, sprekk i feltet allerede etter første rundkjøring. Dette tegnet til å bli nok en tur i sann Fladepedal-ånd. 12 grader og yr. Yihaa! Vi plukket med oss Geir i Sandnes, og av-gårde-kåre videre inn mot Lauvik. Pål var på hjul igjen etter smellen 7. mai. Intet mindre enn imponerende. Litt prøvende de første milene, men i bakkene opp fra Oanes var han i hakket igjen. Det var ikke Morten. Han sniglet seg gjennom siste tunnelen, og skyldte på glidelåsen.

Venter på den utrydningstruede ferja Lauvik - Oanes.

Yngvar, Harald, Sonja, Pål, Eirik, Marit, Tron og Morten. 

Vel gjennom tåkelaget suste vi nedover retning Jørpeland city. Etter Krossnesviga brølte Tron "høyre" til fordel for de av oss som lå bak. Vi rakk å gire ned. Nydelig oppover mot Heia. Morten hadde sett på kartet og mente det var en snarvei. Det mente han ikke da han omsider rakk opp til toppen. Trenger jo ikke ha vært med i VM i orientering for å skjønne at svingete vei over mange striper på kartet betyr oppoverbakke! Men det er helt sikkert snarvei med bil. Utsikten er sannsynligvis formidabel der oppe, men inne i skyene så vi bare grønne åkre innhyllet i hvit tåke. Trolsk. Etter en liten bomtur suste vi nedover mot RV13 hvor vi kom ut i sør-enden av Bjørheimsvatnet. Skanarittet etter hukommelsen, i følge Tron.

Kongen er tilbake!

Etter å ha toget gjennom Bjørheimsbygd tråkket vi opp mot Heståsen, retning Vostervatnet. På toppen var boysa nesten dehydrert, så Sonja-den-snille nappet med seg favnen full med flasker, banket på døra hos en bonde og fikset vann for gamlingene. Gutta syntes det var litt for skummelt i tåkelandet. De har sett for mye på TV.

Bakkene opp til toppen sugde skikkelig, og Morten sakket sakte men sikkert akterut. Ingen problem. Han hadde jo Geir. Unge lovende Tellefsen suste nedover til kameraten, og skudde ham til toppen. Det ble starten på skue-Morten-opp-alle-bakkene-helt-fram. Intet mindre enn imponerende. Selv dannet jeg ant-sist-troppen, og det var litt kjipt å bli frasyklet av Geir skuende på Morten om og om igjen.

Til neste år har Morten kanskje tenkt å trene litt hyppigere intervaller enn en tur i året. Vi gleder oss :-)

Sonja og Smartingen

Endelig oppe på heia! Morten og Pål. 

Fine bakker fra Fiskå, Vervik, Kjølevik, Nordmarka til Tau. Harald imponerte med å vinne første bakke opp fra Fiskå, og så gikk det slag-i-slag med bakkeseiere for hele gjenen.

Pitstoppet på Statoil-stasjonen på Tau ble dagens høydepunkt for betjeningen. Jeg prøvde å unnskylde disse brautete og bråkende syklistene, men han i kassen bare gliste og strålte over å få litt liv i butikken.

Morten og redningsmann Geir

Siste etappe ble en susare gjennom Jørpeland og da vi tok av mot Botne smilte Tron et skjevt "Bare et lide stykke, så e me framme". Det han holdt for seg selv var hvor mange høydemetre vi hadde igjen. Skikkelig workout for Geir. Han skudde og han skudde. I en av bakkene fikk han fri, for da fikk Morten krampe og måtte spasere til topps. Godt jobbet begge to!

Jack Sparrow og prinsessen fra India

Og så åbenbarte vidunderet seg. Drømmeslottet i Bergsvika. Finere hytte har jeg aldri sett før. Fantastisk! Selv fikk jeg jomfruburet med eget bad. Konge. Dronning. Helt i sjøkanten og tipp-topp-moderne. Eneste Eirik hadde å klage på var sauene. Utrolig deilig å få seg en dusj og en kald øl etter en tøff tur. Vi tikket inn 118 km. Ingen målte høydemetre, men det var kanskje like greit.

Etter grilling, spising, erting, fjolling og både de dype og grunne samtaler ble det krokket. Meget kreativ krokket, sådan, for reglene ble stort sett til underveis. Det mente jaffal Geir Æddekkesnartmintur Sørlandsbanen Tellefsen. Det mente ikke kveldens store seierherre. Yngvar Skoland var den smarteste. Igjen .

Team Krokket

Harald og Tron kul´an

Kjempekos å sitte ute rundt leirbål-pannen. Vel måtte alle klærne til vask etterpå, men det var verdt det. Vi holdt ut til over midnatt, men da kjente jeg det var godt å komme i lallen. Min kropp var ennå på India-tid.

Yr og vind neste morgen, og deilig frokost med egg-og-bacon-ala-Yngvar. God dagen-derpå-mat. Etter en kjapp rydd-og-fix bar det heimover. Bakke opp og bakke ned. Den tøffe kjerne syklet til Oanes, mens Morten, Sonja og Pål tok bilen.

Klar for hjemtur

Harald pinglet ut på Lauvik og ventet på å bli plukket opp av fruen. Den aller, aller hardeste kjernen la returen om Ims å di. Altså Sørlandsbanen (Geir), Smartingen (Yngvar), Sjørøveren (Eirik), Luringen  (Tron) og undertegnede. Gutta er så greie atte. De ventet og pakket meg inn i midten. Og snudde for å følge meg opp bakkene. God karma, gutter. Takk.

Sonja, Yngvar, Morten, Eirik og Kongen Sjøl. 

Mr Hyttesjef, velfortjent hvil. 

Årsmøtet fikk vi også unnagjort på turen, og Yngvar har lovet referat. Det har Pål sagt. Vi skal fortsatt være en halvseriøs jalla-hippiklubb som er er medlem i sykkelforbundet, med hovedformål å ha det kjekt på sykkel og på tur, og sosiale spinningkvelder i vinterhalvåret. 

Medlem nr. 1 (Harald) innrømmet at han hadde gjort en tabbe da han ved etableringen av klubben laget en ren gutteklubb. Det tegner bra for framtiden. Kanskje en gang i fremtiden får gutta med seg kånene sine og? Jaffal på spinningen, kanskje?

To all of you from all of me: Tusen takk for nok en kjempetur. Jeg synes vi er knallgode hele gjengen, og gleder meg til neste! Og tusen takk til Kirsten for den supergode sjokoladekaken!

Hilsen Marit Månestråle

Sånn vadde atte æ skudd´an

Og så ble de venner igjen.