Flyt. 16. august 2014.

Det gikk fort langs Nordsjøveien i dag. Ved Friluftshuset passerte vi ei dame med Sandnes-drakt og inviterte henne til å henge på, men hun ble så sjokkert over å bli forbisyklet av Fladepedal at det ble reneste barnesykkelrittet. Det var ikke lett å følge gutta i dag heller. Jeg leter forgjeves etter trylleformelen, klarer meg bra en stund og så blir det tungt. I heimen hos oss startet vi dagen med egg og bacon, for det har jeg hørt skal sitte godt unna. Det satt helt til Njærheim. Ganske tomt på lageret. Refill required .

Pumpestasjon i Gauselvågen. Kongen har pumpet før. 

Kongen, Morten, Espen og Janni var i slaget. I dag og. Jeg har nok med å holde balansen og hjulet. Følge krankarmene til han foran. Det blir jo kjedelig å bare holde blikket ett sted, så jeg tillater meg å la blikket fly. Ikke til siden, da kan det gå galt, men opp til nedre del rygg. Og ned igjen. Nå kan jeg de baksidene i blinde. Trø, blåse snue, drikke, følge med. Ligge mest mulig i le for å spare krefter. Sånn går nu timan.

Mellom Undheim og Sæland, etter passering av Aarrestad og spennende skyer.
Fra venstre: Espen, Morten, Janni og Kongen (Pål).  

Jeg lurte meg til et blikk på himmelen av og til, for den var magisk. Truende, mørke tordenskyer, men mest blå himmel med varmende sol. Vi klarte å holde oss unna regnet. Kongen noterte at de skumle skyene seilte raskere enn oss, så vi kunne trygt kjøre Jæren. Etter Njærheim svippet vi gjennom Nærbø der rånerne var tidlig på an, via romantiske Risa, underbare Undheim, skjønne Sæland, vannfestivalen på Ålgård og hissige bilister i Sandnes. Gutta boys tok noen kanskje-ikke-helt-etter-boka-manøvre ved Maxien, og jeg som kom noen hundre meter bak måtte ta kjeften. Det var en halvhissig type der i svart Transporter som stengte veien for meg og ga meg det glatte lag. Jeg var så sliten at jeg bare lot ham gnåle, bare kikket en annen vei til han ble lei. Akkurat som bikkjene. Får de ikke oppmerksomhet gir de seg fort.

Fikk et glimt av gutta spurtende opp Lurabakken, sjeleglad for at jeg hang langt bak akkurat der. Jeg HATER den bakken. Kjenner det i hele kroppen. Alt stritter imot. Men jeg MÅ jo vise at jeg klarer den. Omatt og omatt. Det blir aldri kjekt, og jeg er nå kjemisk tom for unnskyldninger for hvorfor jeg møter veggen HVER GANG i den HEL”#@;.//%## bakken. Tenker på Thor da. Finishing is your only fucking option. 

Men flyten var bra i dag. Vi su-su-suste avgårde, lot tankene fly, kjente på luktene og var skjønt enige om at det er et privilegium å ha muligheten for å bruke disse kroppene våre. For det er SÅ godt etterpå!

Takk for turen. May there be many more.

Hilsen Marit