Hemsedal 17-19 august
















lørdag 18. april 2015

Magadrag i møkkaland. Fladepedal, 18. april 2015.

Det begynte med vinden i ryggen. Transportetappen fra Aker til Sandnes gikk som en lek. Litt irriterende å ramle av allerede i Austråttbakken, men gjengen ventet. På de smale sykkelstiene til Ålgård klarte jeg å holde meg foran, men det var dog alt. Etter å ha rundet Ålgård, på Timevegen vestover mot Bryne datt jeg skikkelig bakpå. Men aldri så galt... for da vi suste forbi FV213, den som kommer fra Fjermestad å di, fikk vi følge av en kjekk kar på offroad. Han hang på, og jeg slapp å være lanterne rouge. Vi klarte oss greit baki der, han nye typen var til og med gentleman nok til å dra de siste metrene opp mot Lye. Dessverre skulle han mot Kverneland der vi dro vestover mot havet.

Yngvar vet å si de rette tingene. I dag strålte han "Åh Marit, jeg er SÅ glad hver gang du er med på tur. Jeg mener det, jeg er SÅ VANVITTIG glad når du er med. Kan ikke få sagt det nok hvor SUPERGLAD jeg er for at du er med!" Nesten så jeg var på grensen til å bli sjarmert der ute på Jæderen, bare for å få i trynet "...for da vet jeg at jeg ALDRI blir den som må gi meg først!" Love you too. Not.
Frank, Pål, Sonja, Yngvar, Marit. Essoen på Bryne.

Kongen (Pål) klarer seg irriterende bra. Han må ha ramlet i trylledrikk-gryta opptil flere ganger i sitt liv. Han bare kjører, liksom. Vel er han en vingleminister, vel tar han ikke bare en smule lett på trafikkreglene, vel er han drøyt kreativ i hvilken kjørebane han ligger i, men du all verden for en styrke i den mannen. Faktisk ganske irriterende, selv om jeg mest er imponert. Frank, Frolands store sønn, stilte utenfor konkurranse. Vi snakker strikkmotor som ikke trengte å trekkes opp en eneste gang. Yngvar imponerte stort med å ligge foran og dra der ute mellom Erga og Orre et sted, vi snakker et strekk på nærmere 100 meter. Bra jobba! Og så Sonja da, hun hang på gutta som en klegg, men heldigvis tok det slutt da vi rundet Ragarvika på Reve. Sykt imponerende, Sonja! Heldigvis for meg var det krefter igjen, og jeg var tredjemann opp til krysset ved Borevegen, og tredjemann opp til Malmheim. Det er glede i de små seire, men aller størst glede i at alle er med.

Ingen tvil om hvor vi har vært, på måde... Driddloktå er effektiv, skjønner jo det, men jeg blir aldri fortrolig med den grusomme smaken av kudrid og det som verre er rett ned i lungene. Kan ikke for det, jeg brekker meg selv om jeg holder for nese og munn. De der sprute-rett-ned-i-bakken-innretningen de skriver om i avisene har ikke nådd ut til den jevne bonde på Jæren. Føttikatta men det er pyton. Nesten pyton nok til å ta en annen vei, men ikke helt.

Etter å ha skrapt av salt og skrubbet meg til huden ble rød nytes en velfortjent hvil. Kudriden river fortsatt i nesen, men det er vel prisen å betale for kortreist mat. Takk for turen alle-mann-alle!


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar